Livsopphold

I starten var utfordringene rådgivning og forutsigbart livsopphold. Vi opplevde at vi utnyttet vårt handlingsrom til fulle - men at systemer, lovverk, rutiner og kultur ikke var tilpasset dette. Det har vært utfordrende å samarbeide helt ute i kanten av handlingsrommet og skape forståelse i alle ledd. Vi har gjennom prosjektet laget rutiner og system som sikrer et forutsigbart livsopphold for voksne som tar videregående skole: 

​

Våre deltakere legger en plan for utdanningen i et 3 års perspektiv hvor de har 67% studiebelastning pr år i tre år. Dette har løst utfordringene med at voksne måtte ha minst 50 % studieprogresjon for å få stipend og studielån, og der norskopplæring ikke regnes inn i denne studieprogresjonen.

​

Denne utfordringen er senere blitt fulgt opp av nye regler på Lånekassen fra høsten 2020.

​

Engelsk

Vi har sett at i tillegg til norskferdigheter så er engelskferdigheter en stor barriere for elevene for å fullføre og bestå. I prosjektets tredje år har vi prøvd å teste ut og prøve om vi kan utvide metoden fra norskopplæring og fagopplæring hånd i hånd, til språkopplæring og fagopplæring hånd i hånd. Flerspråklig undervisning er et område vi jobber videre med.

​

Muntlig norsk

Vi opplevde også en utfordring knyttet til deltakernes norskferdigheter etter vg2. Med utgangspunkt i at deltakerne består av kvinner som før de startet dette løpet hadde lite eller ingen skolegang og lave norskferdigheter så er det imponerende at de har klart å gjennomføre helsefag over tre år. Men på tross av at 13 av 14 deltakere har bestått programfag og fellesfag, så møter de en ny utfordring i kravet om norsk B1 for å få lærlingeplass innen helsefag. De færreste av deltakerne har klart å nå nivå B1 i løpet av disse tre årene. Vi går derfor fra høsten 2021 i gang med en videreutvikling av Notoddenmodellen der vi vil å kombinere praksis og etterhvert læretiden med norskopplæring, og da med spesielt fokus på muntlig kommunikasjon.