NETTUNDERVISNING OG VOKSENOPPLÆRING
Prosjektets mål og metode
Det overordnede prosjektmålet var: "Innvandrerkvinner med svake norskferdigheter og kun grunnskolebakgrunn oppnår formell kvalifisering med fagbrev."
Målgruppen var voksne kvinner som har rett til videregående opplæring for voksne. Før 2017 har vi lite tallmateriale på voksne innvandrere som har fullført og bestått videregående opplæring og fått fagbrev. Vi visste at det var noen få i Notodden kommune som hadde fått fagbrev gjennom praksiskandidatordningen etter lang tid med ulike vikariater innen helse.
Den vanlige utdanningsveien mot fagbrev for voksne innvandrere var å følge praksiskandidatordningen. Den krever 5 år med 100 % praksis før man kan ta vg3 eksamen og fagprøven. Ordningen var rettet mot godt voksne som var i jobb og hadde et langt yrkesliv bak seg , og ikke tilpasset voksne innvandrere som skulle starte sin utdanning her i Norge.
Endret system
Vi har lykkes i å bygge opp ett opplæringstilbud hvor vi kobler norskopplæring og fagopplæring på videregående nivå med målsetting om fagbrev. I løpet av 5 år håper vi å se at vi også har lykkes i målet om at "Innvandrerkvinner med svake norskferdigheter og kun grunnskolebakgrunn oppnår formell kvalifisering med fagbrev". Gjennom prosjektet har vi også tilegnet oss gode rutiner og har endret system både på kommunalt nivå, fylkeskommunalt og på nasjonalt nivå gjennom en ny ordning med lån og stipend tilpasset voksne med norsk som sitt andrespråk som både trenger fagopplæring og norskopplæring. Dette blir støttet opp av endringer i Lånekassen fra høsten 2020.
Utførelse og metoder
Vi har bygget opp indviduelt tilrettelagt norskundervisning kombinert med fagopplæring slik at deltakerne kan fullføre ordinær videregående utdanning. Deltakerne har fulgt ordinær undervisning på videregående skole, norsklærer har hatt norskopplæring i tilknytning til fagene. Arbeidsplass har tatt imot elever på ordinær yrkesfaglig fordypning ( YFF) som har vært fulgt opp av lærer på videregående skolen med veiledning.
Dette krever tett samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen og i prosjektet har vi utviklet samarbeidsarenaer på tvers av fylket og kommunen. Samarbeidet og felles utviklingsarbeid har ført til varige endringer i pedagogisk metode for norskopplæring, fagopplæring for voksne, rammer for livsopphold og karriereveiledning til voksne.
Supported education
Vår metode, "Norskopplæring og fagopplæring hånd i hånd" er inspirert av Content and Language Integrated Learing, CLIL, og bruk av arbeidsmetodikken "Supported emplyment (Place AND Train)" inn i ordinær utdanning. Formell kvalifisering gjennom ordinær norsk utdanning er en avgjørende faktor for at innvandrere får jobb ( NOU 2017:2 og Faforapport 2017:31). Alarmerende nok er det ikke i Faforrapport 2017:31 funnet holdepunkt for at tradisjonell norskopplæring eller språkpraksis (som er de mest brukte tiltakene i introduksjonsprogrammet) fører til økt sysselsettingsgrad på lang sikt. Konklusjonen var at ordinær norsk utdanning trumfer alt. Vi har derfor utviklet tankegangen om "Supported employment" til "Supported education" og støtten vi gir er norskopplæring inn i fagopplæringen, samt veiledning og rådgivning.
Place AND train
Et helt avgjørende punkt i "Norskopplæring og fagopplæring hånd i hånd" er at elevene har elevstatus i videregående opplæring, altså en "Place AND train" metodikk innen utdanning. En tradisjonell metode har vært at deltakerne først måtte lære norsk, så kunne de starte på videregående opplæring, tilsvarende "Train THEN place" i supported employment.
Vi erfarer at ved å knytte videre norskopplæring til ordinær formell kvalifisering på vei mot fagbrev blir deltakerne meget motivert og dette utløser en sterk egenmotor i læringsarbeidet. De opplever at de har fått starte på en utdanningsvei, de opplever mestring, og de legger betydelig egeninnsats for å nå sitt mål om fagbrev. Vi har i prosjektets levetid kun hatt ett frafall.
Vår arbeidsform kan sees gjennom flere perspektiv:
- Utvikling av pedagogisk praksis hvor fagopplæring og norsk språkopplæring går hånd i hånd.
-
Kartlegging av ferdigheter i fag og i norsk - og presis tilbakemeldingskultur på hva man kan og hva man må jobbe videre med. Foreksempel så får en elev mulighet til å få anerkjennelse og oppleve mestring i matematikk selv om man mangler gode nok norskkunnskaper til å uttrykke denne kunnskapen på norsk. Oppgaver og innleveringer i helsefag blir rettet med tanke på den kunnskapen eleven viser i faget, og ikke på rettskriving. Norske språkferdigheter blir evaluert i norskfaget, i kommunikasjon og samhandling i programfag. Dette betyr ikke mindre krav til norsk språkferdigheter, men at man i utdanningen får en presis tilbakemelding på hva man kan i språk og i fag og at dette ikke blandes sammen. Samlet sluttkompetanse må innholde norsk språkferdigheter B1 nivå for å kunne få lærlingplass og bestå faget «Kommunikasjon og samhandling» i videregående opplæring.
-
Norskopplæringen er koblet direkte til fagopplæringen
-
Bruk av fagbøker og læreplan fra videregående opplæring. Dette kobles sammen med læreplan i Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
- Tett oppfølging av faglærere fra videregående skole i samarbeid med arbeidsplass i praksis
- Tett oppfølging gjennom veiledning og rådgivning.
-
Fullføringsplan på vei mot sluttkompetanse fagbrev (Se mal for fullføringsplan)
-
Veiledning ift til livsopphold - sammenheng mellom studieprogresjon og studielån
- Samarbeid
-
Utvikling av ny praksis både på fylket og i kommunen angående struktur og rammer for opplæring
-
Utvikling av ny kunnskap og nye muligheter
-
Samarbeidsarena for faglærer på videregående skole og norsklærer fra kommunen både i møteform og digitalt. Norsklærer og faglærere er koblet sammen på den digitale læringsplattformen Canvas. Norsklærer deltar som observatør i fagopplæringen.
Vår arbeidsmetode støttes opp av mye forskning på en flerspråklig tilnærming til fagopplæring. Cummins, J. (2009). Pedagogies of choice: challenging coercive relations of power in classrooms and communities. Haukås, Å., Bjørke, C. & Dypedahl, M. (2018) Metacognition in Language Learning and Teaching. A. Krulatz og J. Iversen (2019) Building Inclusive Language Classroom Spaces through Multilingual Writing Practices for Newly-Arrived Students in Norway.