Ester Amalie Bomann er norsklærer ved Notodden mangfolds- og læringssenter. Hun har hatt ansvaret for norskopplæringen i dette prosjektet og vedgår at hun gikk til jobbem med en viss skepsis.

- Da jeg ble spurt om å bli med på prosjektet var jeg i utgangspunktet skeptisk, og ikke minst redd for å si ja. Etter å ha jobbet med fremmedspråklige elever i noen år, visste jeg at det å komme gjennom vg1 og vg2 helsefag ville by på store utfordringer for denne elevgruppen. Jeg var også klar over at det å si ja til dette prosjektet, ville kreve mye forberedelser og jobb for meg. Jeg skulle sette meg inn i et helt nytt fag som jeg måtte være trygg i selv, for så kunne formidle videre på en solid måte. Helsefag består av et stort pensum med tre lærebøker med mye tekst, fremmedord og faguttrykk. Faget er delt inn i yrke, kommunikasjon og helse, som krever tverrfaglig forståelse, forteller Ester. 

​

- Etter å ha tenkt grundig igjennom, fant jeg ut at det ville være spennende å være med på prosjektet, og ikke minst ble jeg utrolig motivert av å tenke på at dette kanskje kunne bli vellykket, legger hun til.

​

- Jeg opplevde at det å møte Notodden Ressurssenter og faglærer Arve Paulsen var en hyggelig og god start på prosjekt. Vi fikk fort god tone, og vi ble enige om at jeg skulle være med i programfagundervisningen, både for å lære selv og for å bli godt kjent med elevene. Jeg var med faglærer en dag i uken og fulgte opp med tre dager norskundervisning på voksenopplæringen, noe som har fungert veldig bra. Det siste året har jeg ikke vært med i undervisningen med faglærer, mye pga. at jeg etterhvert har følt meg tryggere i faget, sier hun.

 

- Det å være med på undervisningen til Arve hjalp meg mye i å forstå faget, og lære. Jeg skjønte fort at mine elever hadde store problemer med å følge med i undervisningen. De gikk sammen med godt voksne norske elever der mange allerede hadde mye erfaring som helsefagarbeidere. Jeg så på dette som svært utfordrende og krevende, og tenkte mye på hvordan jeg kunne hjelpe mine elever best mulig.

​

Sammen kom de fram til en modell som har gitt gode resultater:

- Det som faglærer Arve skal undervise i legges ut på nettet (Canvas) noen dager før. Jeg pleier å bruke fredager på å gå igjennom underlaget, vi snakker om temaet og går igjennom faguttrykk og fremmedord slik at de er godt forberedt til programfagundervisning på mandagene. På tirsdager snakker vi sammen om noe er uklart i det Arve har snakket om. Vi går så inn i bøkene og leser om det som er temaet denne uken. Jeg skriver mye forklaringer på ord og uttrykk på tavla. Vi setter ord og uttrykk inn i forskjellige sammenhenger slik at jeg er sikker på at de forstår, forklarer Ester.

​

- På onsdagene går vi igjennom «jeg kan»-oppgavene som ligger etter hvert kapittel. Da blir hver enkelt deltaker spurt om spørsmål, og de er superivrige etter å klare å svare riktig. "Lapp i hatt" er veldig populært. De konkurrerer med hverandre om hvem som klarer å svare riktig.

- De har ofte innleveringer til Arve, vi bruker endel tid på å diskutere disse oppgavene. Mange trenger litt hjelp i å ha struktur på innleveringene, hvordan skal oppgavene se ut, hva bør være med osv, sier hun. Hun angrer ikke på at hun takket ja til å bli med som norsklærer i "Notoddenmodellen":

 
- Det har vært en stor glede å jobbe med dette prosjektet. Det har vært svært nyttig for elevene. De møter til undervisningen, de er engasjerte og de har fått gode resultater. De blir så glade når de ser at dette faktisk er mulig å få til. Jeg har fått så mange lykkelige meldinger fra dem underveis i prosjektet og gode klemmer på skolen da vi fikk lov til å klemme. Elevene blir så utrolig glade når de mestrer, noe som gjør min dag så meningsfull og gir stor glede i å undervise, sier Ester.